Filloi jo moti pas prekjeve te buta te duarve, pas disa fjalesh subtile dhe puthjesh plot ankth, se ti kishe rendesi per mua e kuptova vetem pasi nuk te kisha me. Hapat te humben ne nate ateher u bere i vetmi kuptim i jetes time, e vetjma tem e bisedes time, e vetmja enderr imja. Fortunat frynin ne veten time ti nuk dukeshe, une ateher te dashurova edhe me shume per shkak tendin e desha Marsin edhe ate dite kur te takova per here te pare. Mos ke qene aq i bute dhe aq i dashur edhe me te tjerat, mos ke puthur edhe ndoke aq me afsh sa mua? Mos e ke kaluar edhe me nje tjeter naten si me mua dhe mos e ke puthur edhe ate si mua? Ta dish se gjithnje mendoj per ty dhe gjithnje qaj e te dashuroj vetem ty edhe pse e di se ndoshta kthim nuk do te kete kurr. Nese ndodh ta mesosh se sa lotin kam derdhur per ty do ta kuptosh se sa te dua dhe sa te kam dashur. Te gjitha krojet i shterra e etja smu shua kurr.
